Nye livsformer
(Resyme fra kap 5. i 'I Don't Have Enough Faith to be an atheist' av N. L. Geilser og Fr.Turek)

I barnehagen lærte de at en frosk som blir til en prins var et eventyr, men på universitetet lærte de at en frosk som blir til en prins, var et faktum  -Ron Carlson
I filmen 'Contact' spiller Jodie Foster en vitenskapskvinne på i 'Search for Extra-Terresterial Intelligence (SETI)teamet. Da hun mottart radiosignaler som synes å ha et intelligent mønster: 1,2,3,5,7,11,13,17,19,...101 blir hun ekstremt opprømt. En slik melding kunne bare komme fra en intelligent kilde. Grunnen til at hun kunne være så sikker på det, er at gjentatte observasjoner bekrefter at bare intelligente vesener kan skape meldinger/beskjeder, og at naturprosesser aldri gjør det. Det ironiske ved filmproduksjonen, var at filmen var produsert etter en novelle av evolusjonisten Carl Sagan, som samtidig ikke trodde at ett 1000-binds leksikon måtte dannes av intelligente årsaker. Nok et eks. på at det krever mye tro å fornekte intelligente årsaker.

Sagan har også skrevet om den menneskelige hjerne: Informasjonsinnholdet i den menneskelige hjerne uttrykt i bit er trolig sammenlignbar med totalt-antall forbindelser mellom nevroner, ca. 100 billioner bits. Om det blir skrevet ut på et vanlig språk(engelsk), ville den informasjonen fylle ca 20 millioner bøker, så mange som i verdens største bibliotek.  Ekvivalenten til dette er inni hodet til hver og én av oss. Hjernen rommer svært meget i et lite volum.. Nevrokjemien i hjernen er forbløffende travel. Den inneholder nettverket til en mer vidunderlig maskin enn noen konstruert av mennesker. (1) Han innså at 20 millioner bind, var dramatisk mer spesifisert og komplekst enn en streng av primtall.
Spørsmålet til Sagan blir da dersom intelligente mennesker ikke kan skape noe lignende som den menneskelige hjerne, hvorfor skulle vi forvente at blinde naturprosesser skulle gjøre det? Det darwinistiske svaret vil forventet inneholde 'naturlig seleksjon'. Er det tilstrekkelig til å gjøre rede for nye livsformer? Det er tross alt en lang vei fra en enkelt celle til den menneskelige hjerne.

Hva med nye livsformer?
For å repetere fra forrige kap, dersom darwinister ikke kan gjøre rede for hvordan livet startet, hva er poenget med å gå videre til nye livsformer? Prosessen med makro-evolusjon, dersom den i det hele er mulig, kan ikke starte uten at det er pre-eksisterende liv. Men som vi så, så finner de på en 'det bare er slik' historie, for å skaffe det livet som trengs. Det er imidlertid ikke vitenskap. I det hele har ikke ateister noe svar på spørsmålet: Om det ikke er noen Gud, hvorfor finnes det noe -framfor ingenting? Selv om de kan foreslå muligheter, er ikke det tilstrekkelig til å kvalifisere som vitenskap. Et godt verdenssyn burde være i stand til å gi en solid redegjørelse for samtlige data. Om den ikke kan gjøre rede for verdens eller livets begynnelse, så er det ikke et gagnbart sådan. Likevel må vi ta en kikk på hva de hevder om nye livsformer. Deres teori er makroevolusjon.

Mikro vs. makro-evolusjon
Makroevolusjon er troen på at alle livsformer stammer fra en felles stamfar, den første encellede amøben. Og alt dette skal ha skjedd via naturlige prosesser, uten intelligent invervensjon. Gud skal ikke ha vært involvert. Det skal ha vært en fullstendig 'blind' prosess.
Darwinister kaller prosessen det skal ha skjedd ved, for naturlig seleksjon. Men siden evolusjonsprosessen pr. def. er uten intelligens, så er det ikke noe valg i den forstand som skjer. En blind prosess kan ikke foreta valg i ordinær forstand. Termen naturlig seleksjon innebærer simpelten at de mest egnede overlever. Det kan også snus til å si at de som overlever var de best egnede. Det kalles en tautologi, et sirkulært argument som ikke beviser noe.
Som et eks. på naturlig seleksjon, se hva som skjer med bakterier som angripes med antibiotika. Det kan skje at noen av bakteriene utvikler resistens, eller at en sjelden biokjemisk mutasjon på et vis hjalp den å overleve. Den overlevende bakterien multipliseres og vil etter hvert dominere populasjonen. Darwinister sier den overlevende bakterien har utviklet seg, en annen forklaring er at den ved mutasjon(er) har mistet affinitet til antibiotika, og ikke binder seg til den. Det gjøres et stort nummer av dette, men hva viser observasjoner? Det som er sikkert er at de overlevende bakteriene forblir bakterier. De utvikler seg ikke til en annen type organisme, som makroevolusjon innebærer. Naturlig seleksjon er aldri observert å danne nye slag.

Men det er hva evolusjonister slutter ut fra dataene. De hevder at observerte mikro-endringer, kan ekstrapoleres til ikke-observert makro-evolusjon. De skiller ikke mellom mikro- og makro- evolusjon, og bruker mikro-evolusjon som bevis for makro-evolusjon. Ved å unnlate å gjøre denne kritiske skjelningen, kan de dupere offentligheten til å tro at en liten observerbar endring i en hvilken som helst organisme, kan bevise at alt liv har utviklet seg fra den første cellen. Så om en spørres om en tror på evolusjon, bør en i det minste få fram hva slags evolusjon som menes, er det observert eller ikke-observert evolusjon du mener? Darwinister er mestre i å definere termen 'evolusjon' bredt nok til at bevis i en type situasjon, kan benyttes som bevis for en annen. Her har ID gjort et arbeid, ved å påpeke at det ikke finnes bevis for at naturlig seleksjon har gjort at en type organisme har utviklet seg fra en annen type. Biolog J. Wells skriver: "Biokjemiske mutasjoner kan ikke forklare stor-skala endringer i organismer, som vi ser i livets historie.
Her er 5 grunner for at ikke biokjemiske mutasjoner kan forårsake dette

1. Genetiske grenser
Tankegangen bak mutasjoner er at når en ser hva mutasjoner kan utføre på en kort tidsperiode, kan en 'bare forestille seg hva som skjer i lange tidsperioder'. Dessverre synes genetiske grenser å være innebygd i basistypene. F.eks. møter hunde-avlere alltid genetiske grenser, når de gjør intelligente forsøk på å få fram nye hundearter. Hunder kan variere i størrelse fra Chihuahua til Grand Danois, men til tross for mange forsøk, forblir hunder alltid hunder. Likeså med årtier av forskning på fruktfluer, de har alltid forblitt fruktfluer, og vanligvis forkrøplede sådanne etter eksperimenter med bestråling etc. (4) En har allerede eksperimentert med flere titalls-tusen generasjoner av disse. Fluer med større mutasjons-endringer har aldri klart seg utenfor laboratoriet, enn si kunne produsere levedyktig avkom. Viktigst er at sammenlikning mellom kunstig og naturlig seleksjon viser at disse er totalt ulike, med intelligent styring som viktigste forskjell.

Tab. 1. Kunstig vs. Naturlig utvalg

Som konklusjon kan vi slutte at selv under kunstig utvalg, ved intelligent styring, så virker ikke makro-evolusjon. Dersom intelligente vitenskapsfolk ikke kan bryte genetiske barrierer, hvorfor skulle en forvente at ikke-styrt naturlig seleksjon skulle gjøre det?

2. Sykliske endringer

Ikke bare er det genetiske grenser for endring innen en art, men endringer innen en art synes også å opptre i sykluser. F.eks. med Darwins finker, så endret nebbstørrelsen seg tilbake til det tidligere, når miljøendringene gikk tilbake til det opprinnelige. Andelen av finker med store nebb vokste i perioder med tørt vær, mens andelen reverserte til det opprinnelige i perioder med nedbør. Naturlig seleksjon synes egnet til å forklare overlevelse av en art, men ikke opprinnelsen til en art.

3. Ikke-reduserbar kompleksitet

I 1859 skrev Charles Darwin: "Om det kunne demonstreres at noe komplekst organ eksisterte, som ikke kunne ha blitt dannet ved tallrike, påfølgende små modifikasjoner, så ville min teori absolutt bryte sammen." (6) Én slik kompleksitet, som ikke kunne ha blitt dannet ved små suksessive forbedringer, er cellen. Nå som vi er i stand til å se inn i cellen, ser vi at mikroskopisk liv er utrolig mye mer komplekst, enn man trodde på Darwins tid. Dersom en fjernet én interagerende komponent i cellen, ville cellen slutte å fungere. (7) Dette bekreftes av forskning til M. Behe, som verifiserer at levende organismer bokstavelig er fylt med molekylære maskiner, som utfører livets tallrike funksjoner. Hver for seg, er også disse molekylære maskiner ikke-reduserbart komplekse. Det innebærer at hver del til hver nano-molekylær maskin må være fullstendig formet, på rett sted, til rett tid, i rett størrelse, i operativ stand til samme tid, for at maskinen skal fungere. Gradvis utvikling ville være selvødeleggende, fordi mellomformer ikke ville være fungerende. Da vil organismen kvitte seg med den, ut fra at den ikke er egnet til å overleve. I hver menneskecelle er ca. 3,2 milliarder tegn, og hvert sekund dannes millioner av nye celler for å vedlikeholde de hundre av billioner celler kroppen har -se Arve.

I faglitteraturen er det få artikler som grunngir hvordan molekylær evolusjon har eller kan ha foregått. Darwinister har forsøkt å omgå problemet med ikke-reduserbar kompleksitet på ulike måter -lenke. Et forsøk er at organismer benytter kjemiske 'stillas' for å kunne utvikles gradvis. Men slike 'stillas' for NDT (Neo-Darwinistisk Teori). For om slike eksisterer, hvordan kan blinde, ikke-styrte prosesser vite hvor og når slike skal bygges? Det ville kreve intelligens. Resultatet av slike kumulative forsøk på å undersøke cellen på molekylært nivå, blir et rop om 'design', i følge M. Behe (12,13)

4. Ikke-fungerende overgangsformer

Et problem som plager troverdigheten ved naturlig seleksjon, er at overgangsformer ikke kunne overleve. F.eks. overgang mellom krypdyr og fugler, som skal ha skjedd gradvis. Det ville nødvendiggjøre en overgang fra skjell til fjær. En skapning som ikke lenger har fungerende skjell, og ikke heller fungerende fjær, ville ha store problemer med å overleve tørke og rovdyr. Det ville være lett bytte i vann og på land, og ville knapt være i stand til å kunne bevege seg kjapt nok til å finne mat til seg selv. Det er mangel på mulige overgangsformer, og om de skulle finnes, ville ikke overgangsformene ha mulighet til å overleve.

5. Molekylær isolasjon

Darwinister grunngir DNA-likheter ubetinget med felles avstamning. Men at grunnen til at vi har en felles genetisk kode, kan også være at en felles skaper har designet oss til å leve i samme biosfære. Når to arter går på to bein i samme atmosfære, må de nødvendigvis ha mange av livets byggeklosser, proteiner felles. Det er ikke så mange måter å lage de samme proteiner på, men det er mye DNA som koder for regulering og kontroll av livsprosessene, om det ikke er direkte protein-kodende. Det gjelder over 90% av DNAet, hvorav stadig større mengder finnes å ha viktige funksjoner -lenke. At det også er oppdaget gener som er artspesifikke, og ikke finnes i andre arter, de såkalte orfan-genene -her, er med å understreke de genetiske grensene (pkt. 1). De fleste proteiner har mer enn 100 aminosyrer, som må være i en bestemt rekkefølge, ellers blir proteinene dysfunksjonelle. En skulle forvente å finne overgangsformer av proteinsekvenser fra f.eks. fisk til amfibier, men vi finner at basistypene er molekylært isolerte fra hverandre. M. Denton konstaterer Amfibier .. er i molekylære termer like langt fra fisk som fra noen anne gruppe av krypdyr eller pattedyr. (17)

Hva med fossilregisteret?

La oss ta en rask repetisjon av det vi så på: Disse fem bevislinjene viser at naturlig seleksjon, som viser at naturlig seleksjon ikke kunne ha produsert nye livsformer: 1. Genetiske grenser. 2. Sykliske endringer3. Ikke-reduserbar kompleksitet 4. Ikke-fungerende overgangsformer 5. Molekylær isolasjon.

Men støtter ikke fossilregisteret den darwinistiske teorien? La oss ta et raskt tilbakeblikk der også: Uten dagens molekylære teknologi kunne ikke Darwin gjenkjenne problemet som hans teori skulle møte på cellenivå. Men han gjenkjente problemet ved fossilregisteret, fordi det viste ikke gradvise endringer. Derfor skrev han: "Hvorfor finner vi ikke geologiske formasjoner og hvert stratum fullt av overgangsledd? Geologien viser ikke noen fint, gradert organisk kjede, og dette er kanskje den mest åpenbare og alvorligste innvending som kan reises mot min teori." (18)

Men Darwin tenkte at videre fossil-oppdagelser ville vise hva som var sant. Men det har ikke vist seg å holde stikk. Motsatt det populær-media liker å fremføre, så støtter ikke fossilregisteret darwinismen. Om den var sann, ville det bli funnet tusenvis av overgangsfossiler nå. I stedet, i følge Harvard paleontolog, og darwinist Stephen Jay Gould: " Historien til de fleste fossile arter inkluderer to spesielle trekk, som er inkosistente med gradualisme: 1) Stasis: De fleste arter viser ingen endring i retning i løpet av deres livsperiode på jorda. Morfologiske endringer er vanligvis begrensede og uten retning. 2)Plutselige forekomster: En art dukker ikke gradvis opp ved stadig endring ut fra sine forfedre; den dukker plutselig opp og ferdig formet". (19)

Fossilregisteret kan altså matche overnaturlig skapelse, vel så godt som makroevolusjon ut fra felles avstamning. Det er ikke bare manglende linker, men hele kjeder mangler. Vi har tidligere nevnt den kambriske evolusjon, der nye dyregrupper dukker opp i løpet av kort geologisk tid -fullt utformet. Vi bare henviser til den nå. Hva fremkalte den plutselige oppdukking av nye livsformer der? Det såkalte livets tre, som fortsatt ofte vises, illustrerer ikke ordentlig det ekte fossilregisteret. Om en skulle bruke vekstanalogier, er ord som kratt -eller plen atskilt av områder uten vekster (J. Wells).

Så er det mange som er ledet til å tenke at en oppstilling av hodeskaller i 'progresjon' vi er vant til å se, viser ikke det at vi er i slekt med apene? Nå er problemet med fossilregisteret at de ikke kan etablere avstamningsrelasjoner, de er mer som stillbilder av ulike skapninger, og linjen mellom dem kan ikke etableres ved fossiler. {Vi har tidligere vært inne på at tiden mellom kjente påståtte forfedre, og de første anerkjente mennesker, er alt for kort -noen få millioner år, til at mekanismene i NDT kan fremskaffe det på den tiden. Det er enslått at minst 18 påfølgende/koordinerte mutasjoner, må ha inntruffet, og bare 2-3 av slike ville tatt hundrevis av millioner år -her -oversetters tilføyelse.} I følge M. Denton er 99% av biologien til en organisme i bløtvevet, som vanligvis ikke er tilgjengelig som fossiler. (22) Den biologiske makeup er dermed vanskelig å få tak i, ved å se på fossiler. I følge J.Wells er "Fossilregisteret åpen for mange fortolkninger, fordi individuelle prøveeksemplarer kan rekonstrueres på en rekke ulike måter, og fordi fossilregisteret ikke kan etablere stamfar-etterfølger relasjoner." (23)

Men selv om fossiler ikke finnes med fødselsattest, stopper ikke det darwinister i å etablere det. Det har forekommet at darwinister har tatt den 1% som fossiler forteller dem, og benyttet de 99% andre som spillerom til å utfylle fortellingen sin. Med slike store spillerom og ingen fakta til å begrense seg, har darwinister bygd opp 'missing links' fra fossile levninger, som senere har vist seg ikke å kunne understøtte påstandene knyttet til dem. Se f.eks. Ida og tidligere 'fake-fakta'. Ikke bare er fossilregisteret utilstrekkelig til å etablere avstamningsrelasjoner, det er også irrelevant for spørsmålet. I forhold til homologi, skriver Michael Behe: "Anatomi er helt enkelt, irrelevant for spørsmålet om hvorvidt evolusjon kunne finne sted på det molekylære nivå. . Fossilregisteret har ingenting å fortelle om hvorvidt .. ikke-reduserbare komplekse systemer kunne ha utviklet seg trinn for trinn." (26)

Mens darwinister trekker fram homologi -lignende strukturer, som bevis for avstamning, så blir de sjelden møtt med at det kan skyldes verket til en felles designer. Gjenbruk av fungerende elementer, er rasjonelt, og siden vi må leve i samme biosfære, så er det ikke overraskende at skapninger på to bein, har noe av samme oppbygning, selv om også dette har vært forstørret -her. Det som ofte overses i forbindelse med makroevolusjon, er den store ulikhet som er mellom dyrerekker. Mennesker og aper har nesten ingen likhet med krypdyr, amfibier, fugler og (andre) pattedyr. Men i følge darwinister skal alle ha utviklet seg fra samme stamfar. Det gjelder da også sopper, trær og planter. De må forklare hvordan palmetreet, blekkspruten, gresshoppa, påfuglen, flaggermusa og flodhesten har utviklet seg fra de føste encellede organismer, uten intelligent inngripen. De må også forklare hvordan livet og universet ble til. Uten brukbare forklaringer, som ikke er gitt, krever det for mye tro å være darwinist, og det er ikke en tro på den som fortjener det -Han som satte det hele i gang, og skal fullføre det.

Er Intelligent Design (ID) et intelligent alternativ?

Om det ikke finnes troverdige naturlige forklaringer, så må det være en intelligent forklaring. Det er ingen middelvei mellom intelligens eller ikke-intelligens. Enten ble intelligens involvert, eller det ble det ikke. Men dette blir utsatt for angrep fra darwinister, {eller teistiske evolusjonister som ikke tillater intelligens noen funksjon i biosfæren -oversetters merknad.}

Vi er enig i at evolusjon er et faktum, men ikke i den betydning darwinister mener det. Om du definerer evolusjon som endring, så har levende vesener 'utviklet seg'. Men denne evolusjon er på mikro, og ikke på makro -nivå. I forhold til makro-evolusjon, henviser vil grunner ovenfor som peker mot dette. Om det ikke er noen naturlig forklaring på opprinnelsen til nye livsformer, så bør en være åpen for at det kan skje ut fra en Intelligent skaper. Enten var intelligens involvert eller ikke, enten vi kan spore det eller ei. Men darwinister liker ikke at det åpnes for intelligens, og etter å ha forsøkt å begrunne nye livsformer naturalistisk, så kommer gjerne noen angrep på ID:

I: Intelligent Design (ID) er ikke vitenskap

Denne påstanden kommer gjerne ut fra deres lukke definisjon av vitenskap: 'at kun naturlige årsaker godtas'. Da ligger konklusjonen implisitt i premissene. Men ironisk nok, om ID ikke er vitenskap, så er heller ikke darwinisme det. Både ID og NDT forsøker å oppdage hva som hendte i fortiden/opprinnelsen. Spørsmål om opprinnelsen er knyttet til bruk av vitenskapelige metoder i forbindelse med hendelsesforløp (forensisk vitenskap). Om NDT utelukker ID fra vitenskap, så utelukker de seg selv i samme sleng, i tillegg til arkeologi, kryptologi, kriminal/ulykkes-etterforskning, og SETI-forskning.